Kenga e fundit



Gjithcka e merr era kaq cuditshem
dhe vuajtjen time te embel, atehere
Dhe te qeshuren tende pa arsye sot.
O thonj te padukshem
qe po me grisni shpirtin frikshem!

Mos plas po deshe…mos derdh nje perrua lot

Degjo atehere, nga une te fundit kenge.
Deshira jote kjo i dashur a nuk ish?
Por ne qofte keshtu , sa keq me vjen,
Gjithcka qe desha e akoma nuk kam bere.

Mos plas po deshe…veten mos e vraj

Kjo ishte e gjitha….Fillim dimri,
nje qiell qe shkrepetimash u hap
Nje zemer e mbledhur grusht dhe
aureola qe si mjegull u shpernda

Mos plas po deshe….ne vend mos vdis

Nuk e di se c’ze nga shpirti do t’me dale
apo buzet a do t’me binden lehtesisht?
Por nese kenga nuk zbret fare permbi to,
Nga te carat, do te zvarritet ndonje fjale,
……se deshira jote kjo i dashur ish’.